Laksefiske

I Bya som i de fleste andre vassdrag har laksen vært av stor betydning for befolkningen, enten vi går helt tilbake til de første bosettingene hvor de var bevæpnet med redskap av flint for å skaffe til en del av livets opphold eller fram til i dag hvor siste mote i karbonstenger utgjør redskapen i sportsfiske.

Ser en på betydningen i husholdningen har det for gårdene i tidligere tider vært av stor betydning. På gårder med mye arbeidsfolk var det både en enkel og billig middag å skaffe arbeidsfolket med de mengder som fantes i elva. Stangfiske var da ikke måten å fiske på, da det var ansett som lite produktiv sammenlignet med grunneiernes egne redskaper, not og garn.

Holdningen til stangfiske endret seg i slutten av 1860 da engelskmennene begynte å vise interesse for Bya. Med dere redskaper er vel blant annet Jack Scots, Black Doctor og Dusty Miller velkjente navn også i dag.

Bya og Steinkjervassdraget har fra ca 1980 kjempet en kamp mot Gyrodactylus salaris. Etter gjentatte behandlinger, kultiveringsperioder og uendelig mange arbeids- og dugnadstimer står vi i dag med et vassdrag som ble friskmeldt sommeren 2014.

Enda er vi ikke i mål når det gjelder gytebestand, men vi har fra sommeren 2015 hatt en redusert fiskesesong strenge begrensninger.

For Steinkjervassdragets del er det tatt omring 170-200 lakser hvert år i 2015 og 2016. For Bya sin del er det 80-90 lakser med en gjennomsnittsvekt på 4,5-5 kg.

Sjøørreten har også vært betydelig i Bya, men har ikke vært kultivert på samme viset som laksen etter behandlingene. Den er fortsatt fredet, men drivtellinger viser og bra antall og vi håper en dag å kunne åpne for et begrenset fiske også på den. Elva er kjent for en storvokst sjøørret og eksemplarer over 3-5 kg har ikke vært uvanlig.

Måtte vi med tiden oppnå en bærekraftig og selvreproduserende laks- og sjøørretstamme i vassdragene med de mulighetene det byr på så sentrumsnært i Steinkjer.